Bergen Kringkaster

Foreningen Bergen Kringkaster (FBK)

Radioamatørstasjon: LA1ASK, opperatører er medlemmer i FBK.
Du må være radioamatør for å benytte stasjonen.

Museum:  Den gamle Telefunkensenderen og Marconisenderen.
Åpent hver søndag fra kl. 11.00 til kl. 15.00  Telefon 56141270

Kringkasting:  på mellombølgen 1314 kHz, kortbølgen 5895 kHz og i FM båndet (avhenger litt av konsesjon)

Besøktsadresse er Grensedalen 59, 5306 Erdal, Askøy

 

LKB Bergen Kringkaster is the former NRK (Norsk Rikskringkasting) AM(LW/MW) broadcasting station for Bergen. Its QTH is near the village of Erdal on Askoey Island north of Bergen.
The Telefunken broadcasting transmitter of 20 kW was built in 1936 -1937 and is the only remaining Telefunken transmitter (complete) of this type in the world.
The Marconi transmitter of 1 kW is also from the mid-30s.

Their first signals were broadcast in 1937 from the Telefunken on 260, and from the Marconi transmitter on 355 kHz.
With the implementation of the Copenhagen Plan 1950 the transmitters changed to MW channels.

In 1965 a Philips 10 kW transmitter subsituted the Telefunken for daily use.
The installation is Norwegian Cultural Heritage.
Both services closed in 1978 and 1966, using 890 and 1115 kHz, respectively.

In 2000, the original «T» aerial strung between two 150 metres towers was taken down.
The twin stations primary coverage area were the city of Bergen and the western coast of Norway with local, regional and national programs from NRK, using the callsign of LKB.

 

Nyheter

112, 2012

NRKs pausesignal tilbake på luften

By | 1.12.2012|Categories: Kringkasting|0 Comments

LIV I GAMMEL REDSKAP: Øystein Ask i Bergen Kringkaster er av entusiastene som har fått liv i den gamle Western Electric-senderen, som tidligere sørget for radiosignaler i Odda.

Radioentusiaster i Hordaland har blåst liv i en 60 år gammel radiosender på Askøy. Nå kan du skru deg frem til NRKs gamle pausesignal på mellombølgen.

Publisert 01.12.2012 09:26. Oppdatert 04.12.2012 18:33.
PAUSESIGNALET

Pausesignalet ble brukt til kontinuerlig sending før de faste sendingene tok til, samt ved utilsiktede pauser.
Det første pausesignalet var komponert av Eivind Groven, som gikk til topps i NRKs konkurranse i 1937.
I 1969 fikk NRK et nytt pausesignal, denne gang komponert av Arne Nordheim. (Kilde: Wikipedia)

Denne uken er det 75 år siden NRKs sendestasjon på Erdal på Askøy begynte å formidle radiosignalet fra det som i dag heter P1 ut i verden.

Sendestasjonen, som ble drevet av Televerket, skulle sikre gode lytterforhold for NRKs sending over AM-nettet på Vestlandet og i Nordsjøen. Den første sendingen kom på luften 28. november 1937.

LES OGSÅ: FM-nettet i Norge slukkes i 2017 | Om fem år er denne ubrukelig

FM-nettet i Norge slukkes i 2017:
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7627573

Om fem år er denne ubrukelig:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.8112643

GAMLE RØR: I museumet på Askøy kan en få innblikk i hva som trengtes for å få NRK på luften på 30- og 40-tallet.
Foto: Roy Hilmar Svendsen/NRK

1. november 1978 var det over og ut for Askøy-senderen, og de to 150 meter høye antennemastene ble tatt ned i år 2000. Men denne uken kan ivrige AM-lyttere igjen høre sendinger fra Erdal, på 1314 kilohertz på mellombølgen.

– Jubileet vil bli markert på lørdag. Da vil vi sende NRK P1-sendingen. Ellers vil folk kunne høre det kjente gamle pausesignalet , sier Øystein Ask i Bergen Kringkaster til NRK.no.

– Ideen om å få liv i en av de gamle senderne har vi hatt lenge, og dette var en fin anledning. Men vi har ikke konsesjon til å sende. Derfor var vi nødt til å innhente tillatelse fra Post- og teletilsynet før vi satte i gang, sier Ask.

Bruker Odda-sender fra 50-tallet

Signalet blir sendt fra en gammel Western Electric-sender fra 50-tallet, som opprinnelig stod plassert i Odda, via en 15 meter høy antenne som står like utenfor radiomuseet på Erdal.

Jordbølgene sørger for at radioer på og rundt Askøy, samt bergensområdet, skulle ha gode forutsetninger for å få treff på 1314 kHz, tidligere kjent som Kvitsøy-frekvensen.

– Sendingene skal være hørbare i bergensområdet, sier Ask.

Jubileet blir også markert i sendestasjonen på Erdal lørdag fra kl. 13 til 15, hvor det er åpent hus, foredrag og demonstrasjon for interesserte.

FRA SENDER TIL MOTTAKER: Øystein Ask setter i gang NRKs gamle pausesignal, kopler det til den gamle senderen og henter det frem på AM-båndet på radioen.
Ber om lydfiler fra lyttere

Da NRK.no besøkte sendestasjonen onsdag, var det fullt mulig å ta inn sendingen på en høyst ordinær bilradio på hele strekningen fra Askøy til Bergen sentrum. Men gjennom ionosfæren rekker signalet mye lenger, spesielt for radioamatører med litt kraftigere mottakere.
Gammel radio innstilt på Vigra-senderen (Foto: Roy Hilmar Svendsen/NRK)

SENDER PÅ KVITSØY-FREKVENSEN: Du kan prøve å ta inn pausesignalet på 1314 khz, ofte merket ‘Stavanger’ på gamle radioer.
Foto: Roy Hilmar Svendsen/NRK

– Pausesignalet er blitt fanget opp på Østlandet, flere steder i Sverige og faktisk også i Finland, forteller Ask.

Entusiastene i Bergen Kringkaster vil gjerne ha epost med en lydprøve (mp3-fil) dersom du befinner deg et stykke unna og likevel klarer å fange opp signalet.
Vurderer å søke om konsesjon

Radioentusiastene er nå i tenkeboksen om de skal søke konsesjon for faste sendinger på mellombølgen fra Askøy.

– Noen i foreningen er interessert i det, så jeg ser ikke bort fra at det er noe vi vil jobbe videre med. Da vil det i så fall være en konsesjon spesielt dedikert til museumsvirksomheten, sier Ask.

NRKs mellombølgesendinger fra Vigra ble avsluttet 30. juni i fjor, mens sendingene fra Røst blir kuttet fra nyttår. Sendingene fra Ingøy i Finnmark (langbølge) og fra Svalbard (mellombølge) fortsetter.


LIV I GAMMEL REDSKAP: Øystein Ask i Bergen Kringkaster er av entusiastene som har fått liv i den gamle Western Electric-senderen, som tidligere sørget for radiosignaler i Odda. Foto: Roy Hilmar Svendsen/NRK

 

106, 2010

LA1ASK/B beacon Toftøy

By | 1.6.2010|Categories: Amatørradio|0 Comments

Back in 2010 a temporary beacon LA1ASK/B was operational during May until mid-June from the island of Toftøy near Bergen, Norway (locator JP20LL). Frequency 509 kHz, mode A1A (CW), transmitter power 5 W to a 35 m vertical antenna. Later the beacon LA1ASK/B was operational from the QTH Askøy Island near Bergen,Norway (locator JP20OK) Frequency 509 kHz, mode A1A (CW). Transmitter power 5 W to a 15 m vertical antenna. QRT february 2011.

 

 

1601, 2010

Mellombølge-entusiastene på Askøy

By | 16.1.2010|Categories: Kringkasting|0 Comments

Lørdag 16.januar 2010 hadde Bergens Tidende(BT) en 2-siders artikkel under overskriften:
«Mellombølge-entusiastene på Askøy»

BT skriver videre:
«Antennemastene på Erdal ligger nede, men det gjør ikke senderen fra 1935. Den er bevart komplett som et kulturminne.»  

Pusser opp Bergen lokal

101, 2010

NORSKE KRINGKASTINGSENDERE (Vintage Norwegian AM Transmitters)

By | 1.1.2010|Categories: Kringkasting, Museum|0 Comments

BERGEN PROGRAMDISTRIKT

Utdrag fra Bernt Erfjord:

NORSKE KRINGKASTINGSENDERE (Vintage Norwegian AM Transmitters)

http://www.northernstar.no/bernt.htm

 

  1. Bergen, Sjømannskolen, Nordnes:   6026N/0513Ø.

Kallesignal:

Bergen Kringkastingselskap startet i 13/12-25 med studio i Musikkakademiet, og 1 kW Standard Electric sender på Sjømannskolen, Nordnes. 145.000 kroner ble brukt på å anskaffe senderen.

 

  1. Bergen, Telegrafbygningen:   602653N/051316E.

 

Kallesignal LKB. Bergen Kringkastingselskap flyttet senderen hit. Tidspunkt?«Flat-top antenna»

 

Flere frekvenser; 750, 810, 820, 850 og 722, sannsynligvis benyttet i denne rekkefølgen. 820 ble forøvrig hørt i Chula Vista, California. 12-26: 650 kHz, 31/1-27: 810 kHz, programoversikter fra tiden 28/2-27 til 7/1-29 samt Bergen Kringkasters eget programblad 12-28: 810 kHz vekslende 0.5 og 1.5 kW, sendeskjemaer 11/3-29 til 24/6-29 oppgir 820 kHz og stemmer med Brussel-planen som trådte i kraft 13/1-29. Praha-avtalen tok til å gjelde 20/6-29: 824 kHz og bekreftes i sendeplaner fra 29/7-29 og utover – dessuten 1930 – 1931 – 1933 – 1/1-34. 30/12-34: 850 kHz 1 kW, 10-36: 722 kHz 1 kW

 

3, Bergen, testsendinger:

 

Flere steder testet rundt 1935 med tanke på en ny storsender. Har sett feltmålinger for 352.9 kHz 0.4 kW gjort fra ex Fana kommune-Kjerreidviken. Også tester fra Ågotnes på Sotra, Rundemannen (kystradiosender), Herdla og sannsynligvis «Radiovandet»-(Bergen Radios mottakerstasjon ved Sælenvannet). Askøy ble valgt.

 

  1. Bergen I, Erdal, Askøy:   602653N/051316Ø.

 

Kallesignal LKB. 20 kW Telefunken-sender ble satt igang bygget fra 1935, offisiell start fra Askøy 28. november 1937, først på 260 kHz. I 1937 var Bergen-Oslo-Vigra synkrone, dvs fq. må ha vært 260 kHz. Fra høsten 1939 var Oslo-Bergen synkrone, dvs fortsatt 260 kHz. Frekvensen var ikke eksklusiv, og lokale sendinger utenom riksnett var derfor problematisk, både på grunn av interferens, og at andre sendere fikk sitt program fra Bergen. Løsningen ble å gi Bergen en lokal frekvens med lavere effekt, Bergen II hvor det meste av lokalsendinger gikk. Montreuxplanen som aldri ble satt i verk gav Bergen I 260 kHz fra 1/4-40, en frekvens man altså lenge hadde brukt, og igjen kom til å bruke. Frekvensplan 1/3-42 oppgir 282 kHz, men senderen var tilbake på 260 kHz etter krigen, bl.a. listet i 1948. Københavnplanen fra 15/3-50 endret frekvensen fra 260 til 890 kHz. Det finnes en notering fra 1947 på 1276 kHz. Dette kan være direkte feil, eller være en kortvarig test?

 

Telefunkensenderen ble erstattet av 20 kW Philips sender i 1965. Frekvensen fortsatt 890 kHz, som var i bruk inntil Bergen I ble nedlagt 00:15 1. november 1978.

 

Telefunkensenderen fra 1935 står intakt på Askøy som er blitt til Telemuseum.

 

  1. Bergen II (Bergen Lokal), Askøy: 602653N/051316Ø:

 

Kallesignal LLE. Opprettet for å ivareta lokale sendinger, siden ikke storsenderen kunne gis eksklusiv frekvens, var det ikke gunstig å ha mye lokalsendinger derfra. 1 kW Marconi sender montert på Askøy 1937. I bruk til 1966. Står intakt på Askøy fortsatt. 1936: 1186 kHz (allokert, før senderen kom på lufta). Høsten 1939: 355 kHz 1 kW, 1/3-42: 355 kHz 1 kW, 3-46: 355 kHz 1 kW, 1948: 355 kHz 1 kW. 355 var forøvrig beholdt i Montreux-planen som aldri ble iverksatt. 15/3-50 skiftet Bergen II fra 355 kHz til 1115 kHz i hht Københavnplanen.

 

  1. Bergen Radio, Rundemanen:

 

Kallesignal LGN. Bergen Radio ble etablert 1/9-12, og var først utstyrt med en 5 kW Telefunken tonegnistsender. (Nå Norsk Teknisk Museum i Oslo). Fikk Europas første rørdrevne sender i 1922, som sommeren 1923 ble modifisert for telefoni. Hadde da værmeldinger til faste tider. 1912—13 ekspederte 4 medarbeidere 1400 telegrammer. 1959—60, som ble den siste, var tallet over 530 000 ekspedisjoner i tillegg til 21 000 radiotelefonsamtaler. Herdla var vurdert som lokalisering, men Rundemanen valgt fordi det lå utenfor fiendtlige panserskipskanoners rekkevidde, og fordi høyden over havet skulle gi signalene lengre rekkevidde. Antall ansatte skiftet, på det meste hadde stasjonen 25 fast bosatte, til 1960 dessuten skolebarn som daglig reiste til Christi Krybbe skole. Stasjonen skulle flyttet til Flesland etter krigen, enkelte antenner reist, men ble flyplass i stedet.

 

Norges første «kringkasting» gikk over Bergen Radio 1923, da det ble overført en tale holdt i Oslo, fra landtelefon ekspedert til Stavanger via Rundemanen. På Radioneset ved Sælenvannet i Fyllingsdalen ble det 1925 bygd en mottagerstasjon som stod i forbindelse med Bergen Radio over relélinjer (nedlagt 1940). En revolusjonerende begivenhet fant sted 11.februar 1927, da Bergen Radio tok inn en kortbølgesending på 37 meter fra et norsk hvalkokeri: Sir James Clark Ross ved New Zealand. Til da hadde bare langbølgesendinger vært brukt over slike avstander(point to point). Som regel var forbindelsen mellom kokeriene og Bergen Radio på 36 meter-båndet mest effektiv fra kl.20 til 22-23, og om morgenen fra kl.04 til 06-07, alt i UTC. Senere viste det seg at 24 meter-båndet egnet seg godt mellom kl.16-20 og 06-08.

 

Bergen er listet i programoversikter rundt 1929 på 31.25 og 30 meter. Dette var selvsagt primært ship-to-shore trafikk, men med enkelte mer «broadcast»-liknende overføringer, som værmeldinger og rene broadcasts. Bl.a. for overføring av Landbruksdirektørens tale til et landbruksmøte i Stavanger. Direktøren satt i Oslo og ble overført på telefonlinje til Rundemanen som videresendte på kortbølge (evt mellombølge?).

 

I 1940 omfattet utstyret ved Bergen Radio 6 kortbølgesendere, 2 langbølgesendere og 1 telefonisender, mens Radioneset hadde 10 mottagersett. Tyskerne okkuperte Bergen Radio frem til 19. juni 1945.

 

Fra 1961 ble Bergen Radio drevet som vanlig kystradiostasjon, og omfatter også Flesland Aeradio, linksamband fra «8-kanten» for Forsvarets Fellessamband og VHF-anlegg for Bergen Radio og Norsk Radio Relæ Liga. En 50 m høy mast ble reist på Rundemanen 1978, økt med 17 m 1981, for radiolinker som bl.a. virker som radiosamband. En ny mast ble reist 1990 med totalhøyde 106 m (masten 88 m, toppkonstruksjon 16 m, lynavleder 2 m). Bergen Radio åpnet nytt senderanlegg på Marøy i Radøy kommune 1986.

 

På museet på Erdal, Askøy, er tekniske klenodier fra Bergen Radio.

 

  1. LMB – Værvarslinga på Vestlandet.

 

Egne BC-sendinger? Trolig ren kommunikasjon med værstasjoner…

112, 2009

Senderbygningen på Bergen Kringkaster er vernet av riksantikvaren

By | 1.12.2009|Categories: Museum, Nyheter|0 Comments

Senderbygningen på Bergen Kringkaster er vernet av riksantikvaren. «Bygninger og bygningsmiljøer kan være vernet på ulike måter. De kan være formelt fredet etter kulturminneloven eller formelt vernet etter plan- og bygningsloven. I tillegg kan bygninger og miljøer være registrert som verneverdige av kommunen. Eksempler på slik listeføring er Byantikvaren i Oslos ”Gule liste”.»

Torsdag 19.november 2009
Representanter fra Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren i Hordaland, Askøy Kommune, Norsk Telemuseum, Museum Vest og FBK var samlet til møte på kringkasteren.

Kilder:

http://www.riksantikvaren.no/Tema/Energisparing/Hva-sier-lovverket

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50

2011, 2009

Erdal til omverda. Over.

By | 20.11.2009|Categories: Museum|0 Comments

Fredag 20.november 2009 hadde Askøyværingen en 2-siders artikkel under overskriften:
«Erdal til omverda. Over.» Askøyværingen skriver videre: «Tida er ikkje over og ut for ein gamal radiosendar på Erdal. Ein gjeng entusiastar er på plass for å skape nytt liv.»
Reportasje i Askøværingen 20. nov 2009.